Berggylta tilhører leppefiskene og er i slekt med f.eks bergnebb og blåstål/rødnebb. Som de andre leppefiskene har den et kraftig munnparti som den bruker til å knuse skjell og annen mat med.Om sommeren gleder den store og små med sin fargeprakt,denne fisken hører sommerferie og finværet til. Den kan bli over 3kg men vanlig størrelse ligger på 0.3-1.2kg.Den trives best i varmt vann og blir mindre vanlig nord for Hordaland.Den holder seg mest i tarebeltet men kan også fanges på bunn med mye stein.De større gyltene treffes oftest der det er friskt hav,men den finnes fra de ytterste svabergene til de innerste fjordene.Jeg har sett fin berggylte på over 1kg stå i osen på en lakseelv!Den er god på smak, men har utrolig mange bein,mange bruker den derfor i suppe,noe den egner seg svært godt til. Disse benene er kanskje en av årsakene til at ikke flere fisker berggylte.
Berggylta er en utrolig flott sportsfisk-den kombinerer tyngden til en torsk og rykket til en makrell på en utrolig måte.Første gang jeg fikk en skikkelig gylte raste tanker om all verdens merkelige fisk rundt i hodet før jeg fikk den på land.For en kraft i denne forholdsvis beskjedne fisken, den drar, den sliter, den rykker, den stikker hodet i taren, den gjør alt den kan for å unngå å havne på land. Adrenalin kicket er enormt, dette er noe å prøve for de som synes intervall trening er kjedelig, puls på 190 er ikke uvanlig! Med en gang fisken er på starter kampen-kampen for å holde gylta ute av taren. Kommer den seg først inn der er sjansene for fangst små, taren er nemlig gyltas rike! Eneste sjansen da , hvis ikke snøret er sterkt er å slakke og håpe fisken går ut av seg selv. Hver fisk er en kamp , fordi gylta er velsignet fra naturens side med en strikkmotor som overrasker hver gang den drar ut. Du vil ikke bli skuffet med berggylte som motstander!
På sørlandet brukte de tidligere mye lange stenger med hestetagl etter gylta ,en fiskemetode som noen heldigvis holder i hevd-om enn med nye materialer. Allikevel er nok de fleste mer enn godt nok dekket ned standard haspelutstyr. Stanga bør ikke være for tynn da gylta ofte går rett ned langs bratte bergvegger i sjøen.Det er også en fordel med en lang stang , gjerne såpass som 3-3.5 m , husk også at en ofte må løfte fisken endel ved svabergfiske . Snella bør være solid, og ha sene med tykkelse 0.25-0.35. Selv om sene valget muligens synes noe overdrevet når en tenker på gyltas størrelse forstår du fort hvorfor den må være såpass. Det første utraset er utroligt kraftigfullt , og stopper du ikke det forsvinner ofte gylta i taren eller inn i huler i berget. Senen er også utsatt for mye mekanisk slitasje mens en fisker , så tynne sener mister snart evnen til å holde på fisk. Dessuten er sjansen til å få fin torsk og lyr alltid til stede.
berggylte
Selv om gylta kan ta små sluk og opphengere er det agnfiske som er mest effektivt.
Gylta spiser skjell, krabber og smådyr den får tak i der den svømmer inn og ut mellom tang og tare. Det vanligste agnet er skjell. Strandsnegler og blåskjell er mest brukt, men jeg fortrekker albueskjell. Det sitter svært godt på kroken og virker å tiltrekke gylta like mye som de andre agnene. Kokte eller rå reker er et annet goidt agn, som jo er lett tilgjengelig også. Vær ikke redd for å lage en liten klase eller agn-cocktail, gylta liker en skikkelig munnfull.
Jeg foretrekker en Mustad Allround Baitholder men de fleste agnkroker er nok fullt brukbare , men de bør ha mothaker langs stammen og ikke være for spinkle. Størrelsen blir en smakssak men størrelse 1/0-2/0 er greit som et utgangspunkt. Noen liker godt å bruke dupp fordi de da ser når fisken tar , tacklet blir da som for vanlig meitefiske . Jeg bruker aldri dupp , både fordi jeg liker å føre agnet med snøret og fordi det fort kan gjøre fisketuren dyrere. Det er uansett lurt å bruke noe tynnere sene til fortommen . Søkket kan plasseres både ovenfor og nedenfor agnet men jeg liker best å ha det over , da jeg innbiller meg at dette gir agnet en friere bevegelse . Søkket kan være alt fra 5 til 50gram , avpass etter forholdene . En kan selvsagt ha en fortom fra hovedsnøret ovenfor søkket men det er jeg litt for lat til . Det blir fort noen slit i løpet av en dag og fortom fra hovedsnøret er mer tidkrevende enn vanlige fortommer. Men det er meg da. Avstand mellom søkke og krok avpasses etter forholdene , er det mye tare og bølger er 30-40cm passe , noe over 0.5 m hvis forholdene er rolige.
Noen bruker attraktorer som perler eller små opphengere over agnet. Agnet skal gå i tarekanten eller langs bunnen, setter du fast i blant er det et tegn på at du fisker riktig. Steder med endel bølger og skum er ofte gode plasser selv om de er vanskelige å fiske. Setter du deg på en brygge og kaster litt knuste skjell, reker eller lignende ned i vannet vil du svært ofte finne berggylte blant fiskene som dukker opp for å ta del i banketten. Slipp ned krok og agn og se hva som skjer…. Kjenner du noen napp i snøret, gi slakk, vent i to sekunder og gi et kraftig tilslag. Er det gylte kjenner du det rimelig fort-den kan ikke forveksles med småtorsk eller lyr. Når gylta har tatt er det om å gjøre å stoppe dykkene inn i taren eller mellom steiner.
Kampen er ofte kort, rett og slett fordi du må ha utstyr sterkt nok til å stoppe utrasene. Landingen er ofte vanskelig så her er kompis systemet å foretrekke. En langskaftet håv er god å ha når fisken skal opp på glatte svaberg. Her gjelder det å ha tunga rett i munnen og å være svært forsiktig så man ikke får et uønsket møte med det våte element.
Vil du lese mer om fiske kan du besøke Feriemoro.no
